Ser
du på deg selv som en viktig medarbeider for virksomheten? Eller er du mer
usikker på hvilken nytte dine jobbprestasjoner har?
I min første jobb erfarte jeg ikke å bli sett nok av min leder. Jeg var ofte lei meg grunnet mangelen på positiv oppmerksomhet på meg selv. Jeg opplevde at min leder var mer opptatt av å hjelpe de andre saksbehandlerne enn meg. Jeg anklagde min leder også for å mene at de andre var flinkere enn jeg. Jeg tenkte regelmessig at han så deres potensial større enn mitt. Det jeg innser nå, er at jeg bidro til min opplevde situasjon. Jeg så mitt potensial som mindre enn de andres. I fellesmøtene hadde jeg som regel en ubehagelig klump i magen fordi jeg følte jeg mindre smart enn de andre saksbehandlerne. Jeg så meg selv som ”liten”. Hvordan kunne jeg da forlange at min leder skulle se meg som ”stor”? Og kanskje han til og med så mitt potensial, ellers ville han nok ikke ansatt meg?
Hvordan jeg så meg selv påvirket hvordan min leder så meg over tid, som igjen påvirket hvordan mine kolleger så meg, og til slutt hvordan min ”kunde”, organisasjonen jeg jobbet for, så meg. Fordi jeg opplevde jobb-livet gjennom alle disse relasjonene og med en følelse av ofte å komme til kort, var jeg lite fornøyd. Jeg hadde heller ikke mye overskudd i de andre relasjonene i livet mitt heller.
I min første jobb erfarte jeg ikke å bli sett nok av min leder. Jeg var ofte lei meg grunnet mangelen på positiv oppmerksomhet på meg selv. Jeg opplevde at min leder var mer opptatt av å hjelpe de andre saksbehandlerne enn meg. Jeg anklagde min leder også for å mene at de andre var flinkere enn jeg. Jeg tenkte regelmessig at han så deres potensial større enn mitt. Det jeg innser nå, er at jeg bidro til min opplevde situasjon. Jeg så mitt potensial som mindre enn de andres. I fellesmøtene hadde jeg som regel en ubehagelig klump i magen fordi jeg følte jeg mindre smart enn de andre saksbehandlerne. Jeg så meg selv som ”liten”. Hvordan kunne jeg da forlange at min leder skulle se meg som ”stor”? Og kanskje han til og med så mitt potensial, ellers ville han nok ikke ansatt meg?
Hvordan jeg så meg selv påvirket hvordan min leder så meg over tid, som igjen påvirket hvordan mine kolleger så meg, og til slutt hvordan min ”kunde”, organisasjonen jeg jobbet for, så meg. Fordi jeg opplevde jobb-livet gjennom alle disse relasjonene og med en følelse av ofte å komme til kort, var jeg lite fornøyd. Jeg hadde heller ikke mye overskudd i de andre relasjonene i livet mitt heller.
Det har tatt meg år å innse at det er med meg selv alt starter. Og
slutter! Jeg har grått mange tårer og revet meg i håret mange ganger grunnet
denne erkjennelsen. Fortvilelsen over at så mye er knyttet til meg selv
frustrerer meg fremdeles. Jeg tror neppe jeg noen gang kommer til å bli helt
fortrolig med denne erkjennelsen. Men jeg ser den faktisk som vårt største håp
for å skape bedring! Hvis du da ikke har en leder som ser deg bedre enn du ser
deg selv! En leder som viser deg tillit og oppmerksomhet selv om du har levert
en dårlig jobb og henger med hodet. Og uansett om du har en slik leder eller
slike kolleger, vil du komme deg mye lettere videre hvis du ser at du selv kan
endre mye til det bedre gjennom å endre hvordan du er i relasjonene du har.
Det begynner med relasjonen til deg selv. For å ha en god relasjon med
deg selv, må du kjenne hvem du er. Hva er det i deg du selv skal se? Som du
skal vise respekt og kjærlighet for? For meg dreier dette seg først og fremst
om mine personlige verdier når jeg har fokus på jobb-livet mitt. For at
jobb-livet mitt skal oppleves som berikende, må jeg vite at mye av det som er
viktig for meg personlig kan leves der. Det å tro på at jeg kan la mine
personlige verdier vise retningen i jobb-livet, har til tider vært meget
vanskelig. Så mye rundt meg har fortalt meg at det er umulig. Noen har fortalt
meg at personlige verdier er personlige og ikke kan leve i en jobb. Andre har
sagt at jobben skal oppleves som hard og selvforsakende. Det er derfor vi får
betalt! Jeg har nektet å høre på slike utsagn. Og jeg har bevist overfor meg
selv og andre at det er mulig. Men jeg måtte først våge å bli kjent med hva som
er viktig for meg og deretter endre relasjonen jeg hadde til meg selv. Jeg har
hatt mye personlig ”stoff” som har holdt meg tilbake. For å komme meg videre
måtte jeg også bli kjent med motkreftene mine. I relasjonen med meg selv måtte
jeg også finne en måte å være sammen med motkreftene på, slik at jeg allikevel
våget å gå videre. Jeg tror dette også gjelder for deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar