fredag 11. april 2014

Endring - la den komme:)

Fredag kveld på vei inn i påsken 2014 tenker jeg på hvordan den var for 20 år siden. Hvem var jeg da? En ung mor. Camilla var 3 år og Alexander var ikke tiltenkt en gang. Jeg jobbet som advokat og hadde sommerfulgler i magen hele året. Mye var vanskelig og mer sto på spill. 

Hvordan står det til nå? 

Camilla på god vei til å bli doktor. Alexander summer i bakgrunnen om hva han skal studere. Entrepreørskap kanskje? Jeg blir svimmel av og til om hvor fort det går. Det er som om jeg hører min mor viske meg i øret; Hva var det jeg sa? Du burde ha nyt det mer mens du hadde dem små. Kanskje burde jeg det? Og jeg nyter dette også. Kanskje det er det viktigste?

Det beste med å være 50 + er at en fremdeles har god tid på å skape nytt. Det er en evighet til en blir 70 og en har all den tryggheten som trengs. Derfor føles det sant når jeg sier; 


Endring - la den komme:)


Jeg jobber med endring hele tiden. Jeg vet hvor vanskelig den kan være. Som nyutklekket coach troddde jeg at endring var super enkelt. Vel, teknisk sett er endring enkel, men emosjonelt er endring SÅ mye mer krevende. Det er lettere å henge fast enn å gi slipp. 


"Change or die" er ett heftig uttrykk, men ikke veldig dramatisk. Faktum er at vi er i endring hele tiden. Tiden står aldri stille. Ei gjør heller vi. Det er mer spørsmål om hvordan vi endrer oss. Til det bedre eller værre? Det MÅ være til det bedre. Noe annet alternativ er jo ikke fristende. 


Endring kommer lettere når vi gjør det med varme og empati. Det funker ikke å kjefte hverken på oss selv eller andre. Når barna våre eller partneren vår skuffer oss er det naturlig å bli oppgitt. Sende sinte blikk. Tenke vonde tanker. Men hjelper det? Neppe. Det å være oppgitt over andre gjør oss bare selv vondt. 


Jeg hører mennesker ønsker å endre jobb innhold ofte. Flere synes å snakke oftere nå om å ha en jobb som gir mening mer enn penger og posisjon. Å gjøre noe meningsfylt er den nye kapitalen. Vi innser at penger og posisjon gir visse fordeler, men ikke nødvendigvis gleden av å være engasjert. 


Det nærmer seg påske. En potensiell herlig tid med mye familehygge og utetid. Ideelt å kunne reflektere litt over hvordan du endrer deg for tiden Hva er i ferd med å skje? Hva bør du gi slipp på? Hva har utgått på dato? Hva er viktig å holde fast på med begge hender? 


Ha en god reflekterende påske!





tirsdag 25. mars 2014

En voksen dames refleksjoner fra studieopphold på Babson Collega - nr 1 i verden i entreprenørskap


Tenk å være 51 år gammel og være på skolebenken igjen. Og ikke en helt vanlig skolebenk. Nå skal jeg lære fra de beste i verden om hvordan lykkes som global entreprenør innenfor teknologi. WOW! Men det føles helt riktig ut å være her. 

Mitt mantra de siste 2 årene har vært, siden jeg gikk på skiteknikk kurs hos Trude Dybendal (kan anbefales!), å ta bakken før den tar meg. Jeg nekter å la alder stå i veien for å realisere mine ønsker. Ei heller tid eller penger. Den innstillingen har gjort at jeg etter flere forsøk med å lage "one to many" produkter bestemte meg for å gi dette ønsket mer oppmerksomhet. Når en tanke fortsetter å komme tilbake til deg år etter år, MÅ du bare ta den alvorlig. Livet er for kort til å la være. 

Hvordan havnet jeg her på Babson?

Jeg er litt sær av meg og liker å gjøre ting på min måte. Det er i mange sammenhenger bra, men når det gjelder entreprenørskap kan det være ett hinder. I fjor vår gjorde jeg en øvelse som kan anbefales. Jeg gjorde en dybde intervju med meg selv. Ved å leke at jeg var journalist kunne jeg stille bedre spørsmål og svare mer ærlig. Noen av spørsmålene jeg stilte var;
  1. Hvorfor startet du for deg selv - hva var din viktigste motivasjon?
  2. Hva var den første store læringen du hadde?
  3. Hva gjorde at du lykkes det første året?
  4. Hva er du mest stolt av?
  5. Hvor fikk du den beste hjelpen?
Denne øvelsen gjorde meg klar over hvor åpen jeg var for hjelp og inspirasjon i oppstarten som selvstendig næringsdrivende, nå mer enn 15 år siden. Hvor vågal jeg var og hvor mye usikkerhet jeg tålte. Da Ine Thereze Granseter, nå min partner i PowerTalk skulle delta på kurset Business Boot Camp hos Innovasjon Norge i juni i fjor, var min intuisjon at det skulle jeg også. Jeg ble positivt overrasket. Ballen var i gang, jeg fikk tips om deres Pith Camp i november. Der ble jeg oppmuntret til å søke om å komme inn på GET programmet: Global EntrepreneurshipTraining Program. Igjen hjalp intuisjonen meg til å si ja da jeg fikk tildelt plass, selv om jeg egentlig ikke hadde tid og mente at jeg ikke hadde kommet langt nok i utviklingen av PowerTalk. 

Igjen erfarer jeg hvor viktig det er å være åpen og vågal. Fantastisk flinke lærere har de her, men også utrolig flotte og flinke meddeltakerere. Det å være på skolen igjen handler ikke bare om nye verktøy. Det handler om nye relasjoner og derigjennom viktige opplevelser som deling av erfaringer og mulige veier fremover.  

Dette er så bra at jeg ikke kan holde det for meg selv.

Mine topp 3 fra i dag er:
  • Det er lett å starte en virksomhet, men det krever så mye mer å få den til å vokse. 90 % av virksomhetene er små, med 1-5 ansatte. Det er viktig å bestemme deg for hvor mye du vil vokse per år og hvor "stor" du vil bli. Vil du være en liten kvalitetsbutikk for noen få, eller vil du ha stort volum for svært mange med mindre fokus på kvalitet. 
  • Hvis svaret er enkelt, er spørsmålet sannsynlgivis for dårlig. Det er viktig å stille svært vanskelige spørsmål som får deg til å tenke utenfor den berømmelige boksen
  • Du vet ikke nok før du har testet produktet ditt. Data er viktig, men du kan ikke regne deg frem til hva som vil virke. Du må risikere å feile og så teste igjen. I USA er ikke feiling ett negativt ord engang - det er en helt nødvendig fase av å være i, ofte nok. 

Stay tun for more:)

tirsdag 18. mars 2014

DU ER SOM INGEN ANDRE - og det er ikke de andre heller!

I går skrev Cathrine L. Wilhelmsen og jeg på Hegnar Kvinner om viktigheten av å omfavne og bruke alle sine deler. Det er lett å elske det vi liker ved oss selv og  hvor vi ligner på andre. Men hvordan skal en klare å omfavne det som er veldig annerledes enn andre? Kanskje noe av dette vil inspirere; 

Jo mer du er deg selv, på godt og vondt, jo mer energi har du og desto mer får du gjort - på din unike måte. 

Som ung advokat forsøkte å jeg å bli som de andre, mørk kledde og tøffe cooperate advokatene. Jo mer jeg prøvde å være som de andre, desto dårligere ble jeg. Inntil jeg knakk koden. Skjønte at jeg var spesielt god med folk. At klienten digget å snakke med meg, ikke fordi jeg var en veldig god jurist, men fordi jeg var oppriktig interessert i dem som mennesker.  Jeg søkte naturlig sammenheng mellom deres juridiske problem og hvem og hvor de var i livet som mennesker. Da vi fant denne sammenhengen ble det enklere å løse det juridiske problemet. 

I Aftenposten i dag skriver instituttleder Nils-Henrik von der Fehr i Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo at doktorander med fersk doktorgradsutdanning "i liten grad har vist at de har den selvstendighet og originalitet som er nødvendig for å lykkes som forsker". De har lagt et grunnlag som må følges opp med noe eget for å nå helt opp.

At det ikke holder med "copy paste" er gode nyheter for det unike i oss selv, om vi bare kan finne det og stole på det.

Det er noe helt unikt ved deg. Uten tvil. Der du skiller deg ut, kan du skinne. Når du skinner står du frem og mulighetene kan bli flere.

Men du må ta sjansen på å bli avvist og ikke ta det som et nederlag.

En av mine favorittutsagn er;

When the Universe say no you say next!!

søndag 23. februar 2014

Jobbe smartere - ta imot hjelp!

Selvstendighet er en bra ting. Klare seg selv. Være uavhengig. Gå egne veier. Og det kan bli for mye selvstendighet. Ihvertfall hvis du vil oppnå mer. Med mindre energi. På kortere tid. Det er å jobbe smartere, ikke hardere! 

I morgen er en merkedag for meg. Da inngår jeg et nytt foretningssamarbeid. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg er så heldig å få lov til å samarbeide med en av norges beste digitale strateger; Ine Thereze Gransæter. Sammen skal vi klare å realisere en drøm jeg har hatt lenge. Å gi enkel, lett tilgjengelig digital coaching, med smart innhold til en lav pris. Jeg har lenge tenkt hvordan skal jeg få det til. Mitt ønske om å være 100 % selvstendig har stått i veien.

Mange ønsker seg mer tid, mer samtid med familien og venner og mer tid til andre viktige ting som trening og god helse. Aldri har vi vært omgitt av så mange hjelpemidler. Hjelpemidler som er ment å spare tid. Det er akseptert å ha vaskehjelp, få hjelp til å skifte dekk og klippe plen. Hvor blir det all den tiden vi skulle fått i retur?

Jeg vet at bildet er sammensatt. At mange er overveldet av tusenvis av krav og forventninger, ikke minst på jobb. At ledelsen i mange bedrifter setter krav som det er umulig å innfri til avtalt tid. Folk løper i møte etter møte og kan først begynne å "jobbe" når kl. 15. Allikvel er mitt inntrykk at folk med fordel kan jobbe mer og bedre i lag. At det kan brukes mer tid til å snakke sammen før igangsetter en oppgave om hvordan jobbe smartere, ikke hardere. 

Alt starter med en tanke eller perspektiv. Hva er mulig eller ikke mulig? Bare det å tenke at du skal jobbe smartere, ikke hardere, setter deg i et annet modus. Du har bestemt deg for at det finnes en smartere måte å jobbe på. Veldig mange arbeidsoppgaver handler om bruk av mennesklige ressurser. Dine egne og andres. Du sitter på knappen. Den viktige knappen som bestemmer hvor mye du benytter deg av andres ressurser. Folk elsker å bli spurt om råd. Folk elsker å bli involvert. Folk elsker å få takk og bli anerkjent når de har gjort noe.

Tenk utenfor boksen. Tenk at du er omgitt av mennesker som vil deg vel. Som er klare for å gjøre din jobb lettere. Det eneste du må gjøre er å be om hjelp og ta i mot.

PS. Etter mange måneders opphold, er jeg nå klar for å skrive oftere. En gang i uken tenker jeg meg.