lørdag 23. februar 2013

Å lede med hjerte på 1. plass

Her er jeg på Wisdom 2.0 konferansen i 2013 i San Francisco med temaet Living with Awareness, wisdom and compassion.

Toppledere som Jeff Wehler, gründer og CEO of Linkedin er på talerstolen. Foran en full konferansesal får han spørsmål som; Hva vil du se tilbake på som det viktigste når livet er i ferd med å ebbe ut? Jeff svarer: "That I have made my wifte happy." Like før har han fortalt hvor viktig familien er for han og at det er kjernen og utgangspunktet for alt han gjør. "Et godt liv er å våkne om morgenen å glede seg til å gå på jobb og så glede seg til å gå hjem igjen", sier Jeff med ryggen rett og blikket varmt. Så enkelt og så deilig befriende å høre!

Litt fakta: Linkedin er en av verdens mest voksende selskaper. Fra 15 medarbeidere til 3.500 medarbeidere og over 200 millioner medlemmer i mer enn 95 land på 5 år.

Jeff`s personal mission statement: Managing compassion. "The art of happiness" av Dala Lama har Wehler på nattbordet. 

Definisjon av compassion: a feeling of deep sympathy and sorrow for another who is stricken by misfortune, accompanied by a strong desire to alleviate the suffering.

Han sier at compassion er noe annet enn empathy.

Compassion is that you can notice others pain, but are not involving in the same pain yourself. Therefore you can be of service to others pain. 

Når han ser andre ledere gjøre egne medarbeidere mindre i form av dømming, personlig kritiske bemerkninger og fremhevelse av seg selv ber han dem gjøre dette også mot seg selv. Han mener du ikke kan ta ut dine egne perspektiver på andre og forvente at de følger dem. 

På spørsmål om hvordan lede i en så sterkt voksende organisasjon er svaret hans veldig tydelig: COACHING. 

Som leder skal du ikke løse dine medarbeiders problemer. Coaching tar tid, men den tiden må du ta. Oppskriften er videre:
  1. Søk etter å finne ut av hvorfor har de har dette problemet.
  2. Lytt aktivt og finne frem til blokkadene.
  3. Søk å finne frem til deres styrker.
  4. Unngå å ha negative antagelser. Søk heller å forstå hvorfor de bringer dette perspektivet til bordet?
  5. Lære mer om hvor de kommer fra. Det skaper mer effektivitet. 
Her er jeg, 12 år etterat jeg skrev boken Coaching - effektfull ledelse. Blant de første bøkene om coaching på norsk og svært usikker på om det ville være et marked for den. Det viste seg å stemme. Jeg har trent ledere i coachende lederskap siden. Fordi jeg har hatt en drøm om å skape en bedre leder og arbeidskultur i Norge. 

Nå ser jeg at det kommer en ny epoke med hjertelig lederskap på førsteplass. Jeg gleder meg til å holde kurset Coachende Lederskap for Orkla neste uke.

mandag 18. februar 2013

Din bedre halvdel venter på deg!

40 år eller mer - er det starten på nedgangen eller på en ny oppgang? Hva tenker du selv? Hva tenker de rundt deg? Hva du selv tenker er viktig, men hvor viktig er andres tanker? Om deg og dine muligheter i andre halvdel av livet.

Et bilde jeg ofte bruker i arbeidet med å bygge god bedriftskultur er;
Vi er som fisker i vannet. Vi kan til en viss grad bestemme vår egen bevegelse, men er prisgitt temperaturen i vannet. Er vannet kaldt stivner vi. Ved god og varm temperatur får vi derimot lyst til å bevege oss lengre.
Overført til virkeligheten. Søker du ny jobb i mediabransjen etter de fylte 40 er det en stor sannsynlighet for at noen yngre blir foretrukket, kan det vise seg. I annonsen fra Aftenposten forleden, hvor de søkte etter mange nye medarbeidere på en gang, synes jeg at undertonen i annonseteksten var "young and fresh". Det hjelper ikke at du er proppfull av erfaring og skaperlyst hvis mulige nye arbeidsgivere later til å se enn annen vei enn din!

Er du over 40 år og hører du ofte fra andre at du har det beste foran deg? Snakker dere i vennekretsen ofte om drømmer, større ting dere ønsker å realisere etter de 40, eller 50? Eller er det mest snakk om utfordringer dere har nå, tidsklemma, det evige jaget etter å rekke alt på listen som ser ut til å bli lengre og lengre.

Vi blir gjerne et gjennomsnitt om hvem vi omgås med. Vi er mer sensitive enn vi tror og tar lett til oss andres holdninger og overbevisninger. En meditasjonsguru, Marishi Yogi, skal ha sagt at den eneste grunnen til at vi eldes er at vi ser andre gjøre det. Deepak Chopra, lege og forfatter av flere selvutviklingsbøker, forteller oppløftet om hvordan vi blir fornyet hele tiden, riktignok på cellenivå. Men hva er vel viktigere enn det? Du får helt nye celler i huden din hver måned, din lever blir fornyet annen hver måned og i løpet av et år er alle cellene i hele kroppen skiftet ut, i følge Chopra. Hvis du hadde tenkt på det hver dag, ville ikke du ha følt deg fornyet? Ung og fresh og klar til nye eventyr?

Jeg elsker å hjelpe andre til å oppleve ny epoke; en realisasjon av noe nytt. En kvinne i 50 årene fikk hjelp til å få drømmejobben i en alder av 56 år. Hun hadde forgjeves forsøkt å søke den type jobb hun fikk. Hva skapte gjennombruddet? Hun la fra seg alle oppfatninger om at hennes alder var et handikap. Hennes kommunikasjonsevner ble trent opp, lyttemuskelen ble sterk, intuisjonen klart bedre og hennes "merkevare" som fagperson og menneske tydeligere. Men dette ville ikke ha hjulpet henne over dørterskelen om ikke hennes nye sjef hadde sett på langvarig erfaring (og alder) som ett pluss.

Sentralbanksjefen sa i sin årstale at vi må bero oss på å jobbe lengre og mer. For dagens 40-og 50 åringer betyr dette en dreining fra å tenke tidlig pensjonsalder til å legge en ny karriereplan for fasen 50-60 og 60-70 og kanskje enda lengre. Jeg er en av dem som tenker at dette er meget positivt, men det betyr at flere arbeidsgivere må etterspørre erfaren arbeidskraft. Det blir jo kjedelig å være i den samme jobben fra 50-70! Både arbeidstaker og arbeidsgiver trenger ny input for å fortsette å øke kompetansen. Vi må få flere « I did it» historier i mediabildet om mennesker som etter 50+lykkes med en ny karriere eller fikk gjennomslaget for en ny forretningside? Vi trenger en kultur i Norge som i større grad kjennetegnes av optimisme og positivitet mot mennesker som er godt voksne. Da blir det lettere for alle oss som tenker at den siste halvdelen av livet, det skal så absolutt bli den beste.

tirsdag 5. februar 2013

Å stå ved et veiskille - hvilken vei bør du ta?

Det å gå fra fast jobb som leder og advokat til å bli selvstendig næringsdrivende og coach opplevde jeg selv som  et krevende, men givende valg. Da jeg sa opp jobben var frykten merkbar og jeg lurte selvsagt på hvor smart det var. Ville jeg klare å få nok kunder? Kunne jeg oppnå store nok inntekter til å betjene millionlån?  Samtidig følte jeg meg mer levende og tilstede i livet mitt. Det å skulle gå en helt annen vei, hvor jeg ikke visste hvordan å gå den, skjerpet sansene mine. Intuitivt skjønte jeg at jeg burde lytte mer innover og vektlegge det jeg fant der i større grad. Godt hjulpet av at flere venner på den tiden var heller skeptiske til om coaching var liv laga i Norge. Meninger som "I Norge har vi venner og familie for slikt!", hjalp meg til å forstå at jeg måtte stole på mine egne innstikter. Tryggheten fant jeg ikke først hos andre, den måtte jeg grave frem i meg selv. Det er mange faser i min egen prosess, men her vil trekke frem en du kanskje finner interessant:

Noen uker etter oppstart med coaching utdannelse og egen virksomhet hørte jeg om et foredrag i San Fransisco av Cheryl Richersson, Hun var akkurat kommet ut med sin første bok; "Take time for your life". Cheryl var på den tiden ansett som en av USA`s beste coachere. Det å lytte til hennes perspektiver var spennende. Hva ville hun eventuelt si om det å så ved et veiskille? Etter selve foredraget ble det tid for Q & A, hvor nettopp dette var ett av spørsmålene. Cheryl sa det omtrent slik; "Du vil få hjelp utenfra hvis du handler ærlig ovenfor deg selv og gjør din prosess tilgjengelig for andre. Det vil si at du er åpen for at andre kan hjelpe deg og faktisk tror at så er mulig. Det betyr også at du er ydmyk for hvem du møter hvor, når og hvordan og spør deg selv hvilken hjelp du kan få fra dette møtet. Noen ganger vil hjelpen komme i en direkte form, andre ganger mer indirekte. Hvis ting på en vei oppleves som tungt, bør du stoppe og søke mot en vei som oppleves som lettere å følge"

Det er mye klokt i dette; kort oppsummert:

  1. Vær åpen og legg merke til hva som skjer eller er i ferd med å skje.
  2. Noe vil gå lett og noe tungt eller veldig tungt. Min erfaring er også at det som går lett kan være smartere å forfølge  enn det som oppleves som tungt. For eksempel: I jobben som advokat var det lett for meg å skape gode kunderelasjoner, mens tungt å jobbe med kompliserte saker som handlet om taktisk og strategisk rådgivning. Da jeg lot være å evaluere det med relasjonskompetanse som mindre verdifullt enn juridisk kompetanse begynte jeg å bevege meg i en for meg riktig retning.
  3. "Do what you love and the money will follow" er både tittelen på en bok og en relevant veiviser. Gjør mer av det du elsker og som gir deg energi.
  4. Tenk samarbeid og gjensidig ideutveksling. Snakk om ideene dine, drømmer du måtte ha, og legg merke til hva som skjer hos deg selv, men også hvordan andre responderer.
  5. Å bryte med det som har vært, enten en fast jobb, eller det å forlate en kjent fagområde vil føles ut som å miste klærne i styggvær. Du er sårbar og naken, men bare for en liten stund. Alt fra dager, til uker, til måneder, men jeg lover det går over. Når du er ærlig med deg selv og handler i tråd med din kjerne vil du få ett nytt lag med trygghet etterhvert.

søndag 3. februar 2013

Det strevsomme voksenlivet eller flyt og balanse, hva er ditt valg?

"Voksenlivet er ikke for pyser" sies det. Men hvor krevende må det være? Hvor mye må vi slite og streve som voksne? Når vi ikke lengre har foreldre som maser på oss, hvem skaper maset da? Jobben tenker du, barna av og til og den du lever sammen med, eller kanskje den du ikke lengre lever sammen med!?!
Som coach hjelper jeg både enkeltpersoner, ledergrupper og grupper av medarbeidere. På alle nivåer ser jeg muligheter for små, men viktige justeringer. Her vil jeg dele noen av dem.
Det er mange ytre årsaker som aktualiserer store påkjenninger. Stadige omstillinger, økt kunde-og omdømmefokus, raskere informasjonsflyt, åpnere kommunikasjon, tydeligere bunnlinjeoppmerksomhet, innsparinger, økt konkurranse og forventning om raskere respons og leveranse. Dette påvirker hvilke krav lederne skal innfri, som igjen påvirker deres evne til å være tilstedeværende på en smart og beroligende måte. Leder som stever og stresser har lettere for å gjøre ting vanskelig og komplekst. Deres evne til å løfte problemstillinger til et høyere og løsbart nivå er redusert når de er mer opptatt av å få ting gjort enn å se etter hva er en enkel og rask vei til målet. De kan risikere å overse hvilke store menneskelige ressurser de er i besittelse av, sine egne og ikke minst hos sine medarbeidere. Det knytter seg i magen når jeg ser ledere i møter som hamrer løs på problemstillingen som om de var alene i krigen, mens medarbeiderne sitter klare til å bidra, men blir oversett. Da er det en takknemlig oppgave å kunne guide og oppmuntre lederen til å roe ned, puste dypere og få en holdning som sier at "jeg er omgitt av medarbeidere som evner sammen med meg å løse alle oppgaver som kommer vår vei". Ledere som stresser og strever for mye trenger også bistand av sine medarbeidere til å finne flyten igjen. Min oppfordring er ofte; "legg merke til hvilken mental og emosjonell tilstand din leder er i og vær klar til å gi konstruktive tilbakemeldinger". Rådet jeg gir til ledere er å ha nok rom i hverdagen til å puste ut mellom øktene, reflektere overordnet, gjerne på vei til jobben og i etterkant og finne det smarte tankesettet. Einstein skal ha sagt; "For å løse et problem må du innse at du er en del av løsningen, ikke problemet". Det gjelder selvsagt også for andre enn lederen selv. Som medarbeider er det smart å se etter din egen evne til å mestre det du står i på en bedre måte. Hvordan du tar det, blir ofte hvordan du har det. Tar du utfordringer med ledighet og en "dette kan jeg få til" holdningen gjør du det lettere for deg selv.
Vi er i flyt når det er passe avstand mellom våre ferdigheter og utfordringer. Når utfordringene er litt større enn ferdighetene kan vi oppleve stress. For stor avstand mellom ferdigheter og utfordringer skaper press og strev. Jeg sier til mine kunder; du kan alltid si nei, med mindre det står om liv eller død. Du kan alltid ta en "time-out", en kortere pause hvor du finner balansen igjen og kontakten med kraften din. I en slik pause er det smart å spørre deg selv; "Hva har jeg av ressurser, lett tilgjengelig, som kan gjøre meg i stand til å mestre dette?" Som du spør får du svar. Det kan være at svaret ikke kommer med en gang, men jeg kan love deg at gjentatt flere ganger og med et rolig sinn vil svaret komme. Det rolige, smarte sinnet, hvor tankene og løsningene flyter lett din vei, er selvsagt ikke noe som bare skjer. Jeg anbefaler en eller annen form for mindful praksis, meditasjon, yoga, enkle pusteteknikker, men også bare noe så lett som å spørre noen vennlig om deres hjelp. Minn deg selv at du er omgitt av mennesker som er klar til å bidra og som vil deg vel. Det er alltid en eller noen som er villig til å hjelpe. Vi mennesker liker godt å bli spurt om å bidra fordi da føler vi oss verdifulle.