fredag 11. april 2014

Endring - la den komme:)

Fredag kveld på vei inn i påsken 2014 tenker jeg på hvordan den var for 20 år siden. Hvem var jeg da? En ung mor. Camilla var 3 år og Alexander var ikke tiltenkt en gang. Jeg jobbet som advokat og hadde sommerfulgler i magen hele året. Mye var vanskelig og mer sto på spill. 

Hvordan står det til nå? 

Camilla på god vei til å bli doktor. Alexander summer i bakgrunnen om hva han skal studere. Entrepreørskap kanskje? Jeg blir svimmel av og til om hvor fort det går. Det er som om jeg hører min mor viske meg i øret; Hva var det jeg sa? Du burde ha nyt det mer mens du hadde dem små. Kanskje burde jeg det? Og jeg nyter dette også. Kanskje det er det viktigste?

Det beste med å være 50 + er at en fremdeles har god tid på å skape nytt. Det er en evighet til en blir 70 og en har all den tryggheten som trengs. Derfor føles det sant når jeg sier; 


Endring - la den komme:)


Jeg jobber med endring hele tiden. Jeg vet hvor vanskelig den kan være. Som nyutklekket coach troddde jeg at endring var super enkelt. Vel, teknisk sett er endring enkel, men emosjonelt er endring SÅ mye mer krevende. Det er lettere å henge fast enn å gi slipp. 


"Change or die" er ett heftig uttrykk, men ikke veldig dramatisk. Faktum er at vi er i endring hele tiden. Tiden står aldri stille. Ei gjør heller vi. Det er mer spørsmål om hvordan vi endrer oss. Til det bedre eller værre? Det MÅ være til det bedre. Noe annet alternativ er jo ikke fristende. 


Endring kommer lettere når vi gjør det med varme og empati. Det funker ikke å kjefte hverken på oss selv eller andre. Når barna våre eller partneren vår skuffer oss er det naturlig å bli oppgitt. Sende sinte blikk. Tenke vonde tanker. Men hjelper det? Neppe. Det å være oppgitt over andre gjør oss bare selv vondt. 


Jeg hører mennesker ønsker å endre jobb innhold ofte. Flere synes å snakke oftere nå om å ha en jobb som gir mening mer enn penger og posisjon. Å gjøre noe meningsfylt er den nye kapitalen. Vi innser at penger og posisjon gir visse fordeler, men ikke nødvendigvis gleden av å være engasjert. 


Det nærmer seg påske. En potensiell herlig tid med mye familehygge og utetid. Ideelt å kunne reflektere litt over hvordan du endrer deg for tiden Hva er i ferd med å skje? Hva bør du gi slipp på? Hva har utgått på dato? Hva er viktig å holde fast på med begge hender? 


Ha en god reflekterende påske!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar